07 Jan Sindre Amandus (33): – Jeg har vært veldig bekymret for vennene mine
Publisert:17. november 2020, kl. 22:00
Overraskende få har dødd. Jeg tenker at det viser hvor stor den sosiale distansen er mellom rusmiljøet og resten av samfunnet, sier Sindre Amandus Torbjørnsen.
Sindre Amandus Torbjørnsen er fast gjest i bymisjonskafeen og glad for at den ikke er koronastengt på nytt. – Jeg har vært veldig bekymret for mange av dem jeg bruker å møte her.
Kafeen har vært hans faste sosiale møtested de par-tre siste årene. Der er det gratis kaffe, der er det alltid noen å snakke med. For ham og mange andre ble nedstengingen i mars hardere enn for de fleste.
– Jeg bor alene og har ikke noe arbeid. Da blir det ikke mange møtepunkt, og det er tungt. Jeg har kjent på ensomhet og det å være isolert. Men jeg har vært enda mer bekymret for en del av de andre. Heldigvis åpnet Kirkens Bymisjon døra slik at det gikk an å smette inn og få seg en kopp kaffe og en liten prat selv om ikke kafeen var åpen. En liten ting, men viktig, sier Sindre Amandus Torbjørnsen.
Utbrent
Han er én av dem som har erfart at en kopp kaffe og et sted å møte noen andre, kan bety all verden. Mange kjenner ham som servitør fra utelivsbransjen, eller som skomaker på Torget. Men for noen år siden ble det for mye jobb – og for mye alkohol for å roe ned. Kombinasjonen av kraftig utbrenthet og tiltakende rusproblem sendte ham inn i depresjon og ut av arbeidslivet.
– Jeg er ikke utdannet skomaker, men da jeg jobbet på Nykværna, holdt skomaker Marit til i nabolokalet. Jeg ble så interessert i det hun holdt på med at jeg kjøpte henne ut og tok over da hun ville finne på noe annet. Da hadde jeg lært nok til å komme i gang, forteller Sindre.
Dette var i 2012. Han holdt det gående til 2015, og mange er de som har savnet skomakeren på Torget.
Skomaker-rolle
Nå har han faktisk vært innom skomakerfaget så smått etterpå. Som kjenning av Eirik Junge, som har skrevet manus til bymisjonsforestillingene Gatas Evangelium og Gatas Påskefortelling, var han involvert i idémyldringfasen i starten av arbeidet. Og i påskeforestillingen spiller han en sliten, tidligere skomaker, og transe.
– Gjennom dette ble jeg mye mer oppmerksom på bymisjonsmiljøet, og jeg fant min plass her. Det kan nok være en terskel å komme her første gangen, men det tenker jeg ikke på lenger.
– Hva har du funnet her?
– Først og fremst et sosialt fellesskap. Det er blitt enda tydeligere for meg i dette året med så mange sosiale restriksjoner. I fraværet av sosiale møtepunkt merker man sterkere hvor viktige de er. Bymisjonen har gjort en kjempeinnsats for å holde kontakten med folk, sier Sindre Amandus Torbjørnsen.
– En provoserende tid
I starten av pandemien var det stor frykt for at mange rusavhengige ville bli syke og dø.
– Men overraskende få har dødd. Jeg tenker at det viser hvor stor den sosiale distansen er mellom rusmiljøet og resten av samfunnet. Mens øvre samfunnslag får større skattelette og blir rikere, får de av oss som går på arbeidsavklaringspenger, får trygd eller sosialhjelp, mindre. Vi lever i en provoserende tid. Det jeg mottar av arbeidsavklaringspenger, holder ikke når husleie og strøm er betalt. I og med koronaen er mange av småjobbene borte. De som har lite, får enda færre muligheter til å tjene noe, sier Torbjørnsen.
Selv har han en plan om å komme i gang med skomakerarbeid igjen. Han er ikke ferdig med å jobbe med lær, hjemme holder han på litt på kveldene, prøver og feiler og lærer stadig noe nytt. Alkoholen har han bedre kontroll på.
– Jeg er ikke avholds, men jeg har klart meg lenge nå uten å sprekke. Jeg vil si at jeg har et avklart forhold til den.
Lite kan være mye
Det er gullfeber i byen, men for hvem, spør Diana J. Wilhelmsen. I vår, da koronaen hadde stengt ned mye av den normale aktiviteten, fikk hun laget 1000 handlenett med påskriften «Lite kan også være mye». Håpet er å selge nettene til inntekt for Kirkens Bymisjon, som hun og Kry Frisør har støttet på forskjellig vis i mange år.
Nå har hun samlet flere av bymisjonens støttespillere fra næringslivet for å minne byen på nettopp dette – at lite også kan være mye, og at gullfeberen og europeisk kulturhovedstad og alt annet som setter Bodø på kartet og bygger byens selvtillit for tida, ikke må gjøre oss selvgode og stormagede.
– Jeg ønsker at vi skal minne hverandre på at vi må stoppe opp og tenke på hvordan vi kan bidra, sier Diana J. Wilhelmsen. Sammen med henne er Roy B. Nilssen i Corponor, Veronica Kåring i Bodø Sentrumsforening, Kine Willumsen fra Thon Hotel Nordlys, bymisjonsgjest Sindre Amandus Torbjørnsen og Sissel Qvam, salgs- og markedsansvarlig i Kirkens Bymisjon.
Diana J. Wilhelmsen håper både å få avsetning på handlenettene – for eksempel som firmagaver eller julegaver – og at folk bidrar til bymisjonen på annen måte. Hun er i ferd med å gå ut i svangerskapspermisjon og tankene og tida vil være mer konsentrert om det som skjer på hjemmebane i tida framover.
– Så nå håper jeg at flere vil engasjere seg og dra lasset for å sikre det tilbudet som organisasjonen gir. Husk at lite også kan gjøre mye. Både pengene og budskapet er viktig. Og man får så mye positivitet tilbake, sier hun.
En gullby
Bymisjonens Sissel Qvam sier at organisasjonen har fått det trangere økonomisk.
– Og det er mye som koronasituasjonen gjør det mer tungvint å gjennomføre, sier hun.
Kine Willumsen oppfordrer alle til å gi en julehilsen med mening. Selv har hun gode opplevelser fra for eksempel å ha invitert bymisjonsbrukere til åpning av hotellrestauranten.
– Det gjelder å tenke litt annerledes og å gi noe når man har noe å gi, sier hun.
Corponor har vært hovedsponsor til Gatas Evangelium, og Roy B. Nord sier at byen og næringslivet er veldig stolt over bymisjonen og den jobben som gjøres.
– Jeg tenker at dette er et arbeid det er lett å være med på å støtte, sier han. Og Veronica Kåring følger opp med at bymisjonens englefabrikk forhåpentligvis vil være en del av julemarkedet som skal arrangeres i Solparken 12. til 20. desember.
– Så, bra! Det er jo sånt som dette som gjør oss ganske gull som by, oppsummerer Diana J. Wilhelmsen.
https://www.an.no/sindre-amandus-33-jeg-har-vart-veldig-bekymret-for-vennene-mine/s/5-4-1319667